Snart høst og på tide å begynne forberedelsene

Er visst veldig lenge siden jeg har oppdatert noe her nå. Det er flere grunner til det. Etter at jeg i noen år var fullstendig hekta på Brugmansia, både fra frø og stiklinger, ble jeg litt mettet og lei. Det ble liten tid til å kose seg med resten av hagen, når all ledig tid gikk med til å vanne og stelle med planter i potter og kar. Plantebeholdningen ble redusert fra over 250 Engletrompeter, i alle størrelser, til mer håndterlige +/- 50. I tillegg har jeg jo også en del andre potteplanter. Så totalt sett har jeg nok fortsatt rundt 100 planter, som skal passes med vann og gjødsel, samt bæres inn og ut hver høst og vår.

Været de par siste somrene har vært kaldt og vått. Det er ikke ultimate forhold for varmekjære Engletrompeter. Dermed har blomstringen vært dårlig og det har liksom ikke vært så mye å vise fram. Nå har jeg sluttet å så frø av Brugmansia og konsentrerer meg heller om å få fine planter utav de 15-20 forskjellige jeg allerede har og drive fram noen stiklinger for salg og bytte.

I vinter hadde jeg en aldri så liten frostkatastrofe i drivhuset, som førte til at de fleste Engletrompetene måtte starte helt på nytt når våren kom. Jeg var lenge redd for at jeg hadde mistet flere av navnesortene, men heldigvis kom de aller fleste igjen fra rota. Varmen nå i juli har gjort dem godt og jeg øyner håp om blomster på mange i løpet av sensommeren og høsten. Stadig fler deler seg nå i toppene og jeg ser små knopper. Noen få planter har allerede blomstret en stund, men foreløpig er det kun en og annen blomst, her og der. Siden plantene er forholdsvis små i år, kan jeg antakeligvis ikke se fram til noen store blomsterflor i år heller. Jeg får glede meg over de blomstene som kommer og håpe på større og bedre blomstring neste år.

Sommeren går fort og snart er det faktisk høst. Det betyr at det nå er på tide å begynne forberedelsene til vinteroppbevaringen av alle plantene som ikke tåler frost. Fuchsia, Brugmansia, Oleander, Asarina, Canna, Pelargonia, Blodbeger m.fl. må om et par måneder bæres i hus.

Hos meg skal de fleste Engletrompetene få overvintre i kjelleren i år. Jeg ser at drivhuset nok blir i kaldeste laget for dem og det koster dessuten skjorta å holde 24 kvm. drivhus frostfritt gjennom vinteren, selv med 10 mm. plater og dobbelt lag med bobleplast.
Engletrompetene kommer sent i vekst og blomstrer veldig sent, når de har overvintret i 2-5 grader. I kjelleren er det sjeldent under 10 grader. Jeg har derfor på ekstra lys, i 6-12 timer hver dag. Jeg begynner med 12 timer og reduserer gradvis ned til 6, før jeg begynner å øke "dagslengden" litt igjen fra månedskiftet januar/februar. Da begynner jeg også så smått med litt forsiktig gjødsling, når jeg vanner. I februar/mars regner jeg med å flytte plantene fra kjelleren og ned i drivhuset. Da begynner dagene å bli lengre og sola varmer litt noen timer hver dag. Straks mer overkommelig å spandere noen kilowatt for å holde temperaturen oppe da. Når plantene får noen uker i drivhuset, før de flyttes ut i frisk luft, behøver de heller ikke noe aklimatisering. Da pottes de i sine store krukker og plasseres der de skal stå. Flyttes de derimot rett fra kjeller, eller annet rom inne, må de beskyttes mot sollys de første 8-10 dagene. Hvis ikke blir bladene svidd i det sterke lyset. En skyggefull nordvegg, eller et par lag med beskyttende fiberduk, er nok til at de tåler overgangen bra.

Planter som oppbevares med lys og moderat temperatur, går aldri helt i dvale. De er i svak vekst hele vinteren og må derfor også følges opp med litt vann av og til. Viktig at de er fuktige, men absolutt ikke våte. Det beste er å vanne kun når plantene begynner å henge litt med hodet. Fordelen med slik overvintring er at plantene vokser litt og noen kommer til og med med en og annen blomst gjennom vinteren. Når våren kommer, blomstrer de vesentlig tidligere, enn planter som har stått mørkt og kaldt, slik at de har gått i dvale.

Det første jeg gjør når høsten nærmer seg, er å redusere på gjødselen. Etter 1. september gjødsler jeg ikke krukker og potter. Da skal plantene snart inn for vinterhvile og det er ikke bra om de har fått mye gjødsel den siste tiden.

I begynnelsen av oktober får vi gjerne de første frostnettene her i Vestfold. Da er det på tide å begynne forberedelsene til å ta inn alle sarte planter. De fleste tåler en frostnatt eller 3. Jeg pleier ikke ta inn mine før de begynner å bli frostbitt på bladene og værmeldingen framover viser blå grader på nettene.

Først fjerner jeg alle de store bladene og tar av evt. sideskudd og vekst som jeg ikke vil ha. Jeg beskjærer minst mulig av hovedgrenene på planter som er forholdsvis små. De som ikke har blomstret beskjærer jeg IKKE. Kun evt. sideskudd som blir fjernet på dem. De store klipper jeg tilbake, slik at de blir mer håndterlige, men også på dem begrenses beskjæringen til det mest nødvendige.

En generell regel er å IKKE klippe nedenfor den første Y-en. "Y-en" er delingen der den første knoppen kom. Se den røde ringen på bildet til venstre. Jeg vet at mange blir rådet til å beskjære planten tilbake til ca. 1/3 av total høyde. Dette er tull og jeg råder ingen til å klippe sine planter så drastisk tilbake. Rådet om 1/3 vil nok fungere i varmere områder, med lengre sesong. Hos oss er imidlertid sesongen så kort, at planter som blir beskåret så langt ned, ofte ikke rekker å vokse seg store nok til å blomstre, før vinteren igjen er her.

Planter som står i store keramikkrukker er tunge å flytte på. For å gjøre flyttejobben enklere, tar jeg som regel jordklumpen ut av potta, skaver av en del jord og setter rotklumpen i en plastsekk, eller i ei mindre plastpotte/bøtte. Plantene trenger ikke 40-50 liter jord om vinteren og mye av røttene vil uansett dø i løpet av månedene innendørs.

Før jeg bærer plantene inn, gir jeg dem en grundig dusj med hageslangen, for å få av mest mulig insekter. Spinnmidd, lus og kvitfly storkoser seg nemlig hvis de får være med inn i varmen. Ofte må jeg ta en runde eller 3 med grønnsåpevann i løpet av vinteren også. Det er nærmest umulig å unngå at noek kryp blir med inn.

En utfordring med potter som skal inn og oppbevares kjølig, er høstregnet. Det er ikke optimalt å lagre klissvåte rotklumper i en mørk og kald kjeller. Sjansen er da veldig stor for at røttene vil råtne og plantene dø, innen våren. Rotklumpen bør være fuktig, men ikke våt, når plantene tas inn. Er det veldig vått i pottene hender det at jeg fjerner en del jord og erstatter den med ny, tørr sekkejord. Den nye, tørre jorda vil da trekke ut fuktighet av rotklumpen og gjøre det hele tørrere.

Har du ikke hverken kjeller, eller vinteroppvarmet drivhus, kan plantene fint klare seg gjennom vinteren, ved vinduet på f.eks. et kjølig gjesterom, soverom, eller et annet av husets rom, hvor det ikke står på så mye varme. Stua går til nød det også, men faren for skadedyr og spinkel lengdevekst er stor, når de over tid står i 20-25 grader med dårlig lys.
Hvis plantene dine står for varmt og for mørkt gjennom vinteren, lønner det seg å "barbere" dem litt når våren kommer og det blir mer lys til plantene. De spinkle grenene som vokser gjennom vinteren, vil uansett ikke bli noe greie på, når plantene skal ut i vær og vind.

Får du plantene til å trives og værgudene gir en god sommersesong, er det ingen umulighet å få til en storslagen blomstring også på våre breddegrader. Jeg skal ikke skryte av at mine planter er som denne hvert år, men du så gøy det var, den sommeren. Bildet viser samme plante som jeg har barbert, lenger opp her.

Super Spot - årets første blomstershow

Årets første blomstershow står B. Super Spot for. Rekordtidlig i forhold til de foregående årene, hvor Brugmansiablomstringen knapt har begynt før langt ut i august.
Dette er en luktfavoritt for min del. Jeg elsker den litt sirtusaktige duften, som brer seg ut over terrassen når kvelden kommer. Fargen er jo heller ikke å forakte. Den er forholdsvis lys rosa når det er kjølig i været, men når det er skikkelig varmt, blir den ganske så mørk rosa. Denne gangen er fargen litt midt imellom siden været har vært litt av og på i det siste og temperaturene ikke har vært spesiellt høye.
Det er mange nye knopper på gang og det dannes stadig nye i toppene. Så jeg regner med at denne kommer til å holde det gående en stund framover :-)

Og moralen er - gi ikke opp for tidlig

I vinter var det tidvis så kaldt at jeg hadde problemer med å holde temperaturen i drivhuset over null. Jeg klarte det rimelig greit i selve rommet, men jeg mistenker at gulvet var alt for kaldt. Når våren endelig kom var det flere av de største plantene, som stod nærmest veggene i drivhuset, som nektet plent å sette skudd. Hadde jeg vært trangbodd hadde jeg nok gitt dem opp og kastet dem for lengst, men de ble nå stående der, i pottene sine utover våren og forsommeren. Det var fortsatt grønt under barken nedover stammene, så jeg hadde et ørlite håp om at kanskje, kanskje. etterhvert var det stadig fler som begynte å sette skudd. Noen nede fra rota og noen godt oppover stammene. B. Maya og Salmon Perfection (begge favorittplanter) har derimot stått der, uten tegn til noe grønt, annet enn under barken. Til slutt stappet jeg begge 2 i hvert sitt hull i bakken og tenkte "De får stå der til høsten. Jeg slipper i hvert fall å grave dem opp igjen". Det var antakelig trusselen om å bli etterlatt ute til høsten som gjorde utslaget ;-) Nå plutselig er Maya full av små skudd og i dag fant jeg jammen meg et lite grønt skudd på Salmon Perfection også :-D

Litt barbering av tørre grener nå, så tenker jeg hun er i full gang igjen i løpet av sommeren. Om det blir blomstring i år, tviler jeg vel på, men de lever begge to og skal absolutt få en sjanse til å vise at de kommer tilbake og kan bli like flotte igjen om et år eller 2.

Ellers er det nå flere Brugmansia som så smått har begynt blomstershowet. Super Spot står på terrassen og har åpnet de 2 første blomstene i dag. Den deilige sitrusduften er nærmest bedøvende. Et par frøplanter gjør sitt beste for å vise seg fram, men det er litt for tidlig å si om de er noe å satse på.
- Den ene har doble blomster og ser ut til å få en ferskenfarge. Duften er litt babypudder-aktig, kraftig og litt søt. Dessverre ikke noe å ta bilde av ennå. Den hadde nemlig veltet i helgen, mens vi var borte og sneglene har forsynt seg grådig av de blomstene som var i ferd med å springe ut :-(
- Den andre er foreløpig enkel hvit, men med antydning til et skjørt til inne i blomsten. Mulig senere blomster blir mer fylt. Den er så høy at jeg har ikke fått luktet på den ennå. Må ha noe å stå på for å rekke opp :-O
- Den siste i denne omgang er foreløpig hvit enkel, med deilig duft.
Bilder og bedre beskrivelser kommer etterhvert.

Tidlig blomstring i år ser det ut til

25.04.11 hentet vi opp mange av plantene.

Jeg burde visst vært flinkere til å oppdatere med nye innlegg her ser jeg. Intet skrevet siden høsten 2010. Jeg skal forsøke å bli flinkere i år :-)

Vinteren 2010/11 ble tøff. Iskaldt allerede i november og snøen la seg rekordtidlig. Det jeg trodde bare var et kuldeblaff, viste seg å være vinteren, som hadde kommet for å bli. I drivhuset stod de fleste Brugmansiaene og en del Fuchsia og vifteovnene gjorde sitt beste for å holde temperaturen over null grader. Strømmåleren gikk i rasende fart og et stykke ut i desember var bekymringen stor for den kommende strømregninga. Det gikk så langt at jeg faktisk var klar for å skru av strømmen, ofre de største plantene til Kong vinter og bare forsøke å redde de minste opp i kjelleren. Heldigvis har jeg en snill mann, som tilbød meg å låne det aller helligste i uthuset. Han har nemlig laget seg et rom der, hvor varmen står litt på hele vinteren. Løsningen ble dermed å flytte de største plantene inn der, mens de mindre eksemplarene, ble stablet inn i bilen og kjørt opp i kjelleren. Deretter slo jeg av strømmen og fikk nattesøvnen tilbake.

9. mars var temperaturen endelig mer levelig og plantene ble flyttet inn i drivhuset igjen.
Det viste seg imidlertid at en del av de største Engletrompetene nok hadde frosset litt vel mye på beina, mens de stod i drivhuset, første del av vinteren. Murgulvet blir nemlig iskaldt, selv om det står varme på i rommet. Frafallet har vært stort i vinter, men heldigvis har jeg backup-planter av de fleste navnesortene. I tillegg venter jeg nå, hvert øyeblikk, på 6-7 nye navnesorter fra Tyskland.


28.04.11: Her er arbeidet med ompotting godt i gang i våres og uteplassen ble smått om senn igjen fyllt opp av Brugmansia, Canna, Fuchsia, Eucomis og Agapanthus. I år ser det faktisk ut til at blomstringen skal komme i gang noen uker tidligere enn de foregående årene. Jeg finner stadig flere planter som allerede er godt i gang med knoppsettingen, både navnesorter og nye spennende frøplanter, som ikke har blomstret før. B.Arborea har allerede blomstret i mange uker, men disse er gjerne tidlig ute og stopper så med blomstringen på den varmeste tiden av året.

Jeg har i år godt håp om at jeg kan ha ganske mange Brugmansia i blomst til 1000 åpne hager, 14. august. Da er det fritt fram for alle som har lyst til å komme og se på hagen og kanskje handle litt planter. Det er fortsatt noen stiklinger av Brugmansia igjen, selv om det gikk godt unna de ukene jeg hadde nettbutikken åpen i mars/april.

Stiklinger klare for pakking og forsendelse. Det ble mange timer med plantepakking utover våren, men det er bare gøy, når tilbakemeldingen fra kundene, i hovedsak er veldig positive.

Sent men selvfølgelig godt

Årets sommer har ikke akkurat vært ideell for oss som dyrker Engletrompeter. Våren var lunefull og noen varme aprildager lurte meg til å tro at våren endelig var her for fullt. Plantene ble flyttet ut av kjelleren og satt i nordveggen for aklimatisering. Der stod de en ukes tid, før en ny kuldebølge tok motet fra meg. Plantene ble bært inn i garasjen for et par dager (trodde jeg), men kulda vedvarte og plantene ble stående i mørket i nesten 3 uker, før jeg våget meg på å ta dem ut igjen. Da hadde de mistet de fleste bladene og så direkte triste ut :-( Denne behandlingen satte dem nok flere uker tilbake, sammenlignet med hvis jeg hadde ventet med å ta dem ut fra planterommet til temperaturen var mer stabil. Nå var det heldigvis slutt på kuldegradene, men sommeren lot vente på seg. Bortsett fra noen få dager med deilig varmt vær, har gradestokken knapt vært over 20 grader i sommer. Gjentatte kraftige regn og haglbyger, avløst av kraftig vind, har ført til at plantene har vokst sakte og det har vært svært få blomster i sommer. NÅ derimot, etter en uke med deilig sol og rolig vind, blomstrer det voldsomt på uteplassen :-)

Fra venstre ser vi:

B.Salmon Perfection, B.Herrenhauser Garten, B. Morgensonne, B.Angels Inspiration, B.Super Spot.

B.Angels Fantasy og B.Angels Endless Summer har gjemt seg, men både de og B.SommerZauber blomstrer også, bak Morgensonne :-)

På den andre terrassen er B.Maya i ferd med å åpne de første av mange blomster og Angels Honeymoon står full av fine knopper, som trenger en uke eller 2 til før de åpner seg.

 

 

Nærbilde av Super Spot som viser fargeforskjellen på nye og eldre blomster tydelig. De fleste Brugmansia er nærmest gulhvite når de begynner å åpne seg. Fargen kommer mer og mer fram, ettersom blomsten modnes.

 

 

 

  Morgensonne er en snåling. Som mange andre brugmansia varierer fargen veldig, avhengig av lys og temperatur. I varmt vær blir blomstene nydelig orange, mens de er mer lys gule når det er kaldere i været. Så selv om den har blomstret flere ganger i år har ikke Morgensonne hatt orange blomster, bare gule. Det har rett og slett vært for kaldt til at fargen har kommet skikkelig fram.

 

Angels Inspiration blomstrer for første gang her hos meg. Ikke voldsomt imponerende så langt, men, for all del, flotte blomster, om enn noe blekere enn jeg hadde forventet. Mulig det er de lave temperaturene som gjør utslaget her også.

 

 

 

Angels endless summer, Angels Inspiration, Herrenhauser Garten og Angels Fantasy. Alle bilder tatt nå i kveld.

Nede ved drivhuset blomstrer det også, om enn ikke så voldsomt. Mange ordinære rosa og hvite som blomstrer, samt noen nye frøplanter som står med knopper. Jeg har solgt unna noen større planter, kastet noen “puslinger” og mange står foreløpig på nåde. Det blir nok en del “edelkompost” før vinteren er jeg redd ;-)

Jeg krysser fingrene for en mild og fin vinter og en deilig, lang og varm vår, sommer og høst til neste år.

Brugmansia Arborea

Brugmansia arborea er en opprinnelig villart av Brugmansia. Den er den eneste Brugmansiaen som er selvbestøvende. Dermed er det lett å få frøkapsler på denne og man vet, med stor sannsynlighet at avkommet blir likt morplanten, med mindre man samtidig har hatt B.Sanguinea eller B.Vulkaniola i blomst samtidig. De kan nemlig kryssopllineres med disse. Hos meg blomstret disse i drivhuset på seinvinteren, når ingen andre Brugmansia var i blomst. Det ble dannet mange frøkapsler, som nå er modne og er høstet inn.

Frøkapslene er eggformet og med fløyelsaktig skall. Nesten som en fersken å kjenne på. Inni kapslene ligger frøene som to små “hjernehalvdeler”, tett i tett. Selv om kapslene fortsatt var grønne, kjente jeg at de var modne når jeg klemte forsiktig på dem. De ble litt lysere i fargen og skallet gav litt etter når jeg klemte på dem. Nå ligger mengder av store, brune frø til tørk i drivhuset.

Brugmansia Arborea vokser naturlig i Andes regionen av Ecuador, Peru, nordre Chile og Bolivia. De trives i høyden hvor det er kjøligere. Hele planten er dekket av små, fine hår og de tåler både lett frost og alvorlig tørke. I motsetning til de fleste andre Brugmansia, som blomstrer med ett eller to store blomstershow i løpet av sesongen, blomstrer Arboreaen mer eller mindre konstant. Men for mye regn/vann, eller kraftig tørke over lengre perioder, kan få dem til å slippe en del blader. Årets tidvis særdeles regnvåte sommer, har ført til at mine ikke har blomstret så mye nå på seinsommeren. De har ikke likt å stå konstant våte på beina og har kastet en del blader. Håper og tror at de vil komme seg, når de snart skal inn i drivhuset, hvor de kan få tørket opp litt igjen.

Arborea er lett å kjenne igjen på de korte hvite blomstene. Hver blomst holder gjerne 5-6 dager, før den visner. Jeg synes de dufter litt vaniljeaktig. En virkelig søt Brugmansia, som er litt anderledes enn de vi vanligvis ser.

Innser realitetene - jeg må redusere

Antall engletrompeter har i år tatt fullstendig av. All plassen i drivhus og planterom gjorde meg overmodig i vinter og førte til at jeg sådde alt for mange frø og tok alt for mange stiklinger, uten tanke for at alle disse små plantene, i løpet av sommeren ville bli planter på 1-2 meter, som krever nesten daglig stell, i form av vanning, sprøyting og oppfølging.

En rask opptelling her om dagen fortalte meg at jeg pr i dag har ca. 235 potter med brugmansia. Alt fra små frøplanter og stiklinger i 8-12 cm. potter, til store "trær" på drøyt 2 meter, som er plantet i bakken eller står i potter på 20-60 liter. Ca. annenhver kveld bruker jeg 1-2 timer på å vanne og stelle, men allikevel rekker larvene å lage kniplinger av en del blader, noen er infisert med spinnmidd, mens andre igjen er helt forskånet for både gnagende og sugende kryp. Det er selvsagt utrolig spennende å gå og vente på at en frøplante skal åpne den første blomsten, men
det tar for mye tid å holde alle disse vedlike. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg skal få stablet dem i drivhuset til høsten og tanken på ompotting og gjødsling til våren igjen, skremmer meg.

Her må det reduseres, med hård hånd og kun de fineste skal få komme inn i vinter. Da vil jeg selektere på blomsterfarge/-fasong og resistens mot midd og andre insekter. Jeg vil heller bruke tid på å produsere stiklinger, enn å drive fram nye planter fra frø. I vårt klima med 5-6 måneder "vinter" hvert år, tar det for lang tid og krever for mye plass. Mange frøplanter blomstrer ikke før 2. eller kanskje 3. året og av 100 frøplanter er det kanskje et par stykker som blir fine nok til å fortjene ett eget navn. De øvrige blir kompost eller i beste fall, blir solgt som navnløse hybrider som er verd å ta vare på, men ikke er spesielle nok til å bli registrert.
Jeg vil heller kose meg med å drive fram færre, men fine, friske planter som kan videreselges og dermed også glede andre :-)

Dermed blir mitt mål for det kommende året:

1. Redusere antall potter med Brugmansia betraktelig slik at utvalget består av navnesorter og noen få frøplanter som har vist seg verdige til å testes ut ett år til.
2. IKKE så nye Brugmansiafrø og heller selge de frøene som måtte bli på mine egne planter.
3. Se om jeg kan få importert noen flere navnesorter for å utvide utvalget av stiklinger.

Denne er et eksempel på en plante jeg skal forsøke å overvintre. Denne plantet jeg i bakken, i et "hull" mellom noen digre steiner, i våres da jeg egentlig trodde at den ikke ville bli noe greie på og tenkte at den skulle bli stående ute til vinteren. Det gjenstår å se om jeg klarer å få den opp igjen, eller om jeg må nøye meg med å ta noen stiklinger.

Gruer meg allerede for utvelgelsesprosessen. Jeg er lite flink til å kaste planter og har en tendens til å ta vare på langt flere enn jeg egentlig hadde tenkt. Tror jeg skal begynne å merke de jeg skal ta inn, etterhvert som de blomstrer. Hvis jeg da klarer å holde meg til å ta inn de som er merket med f.eks. en sløyfe, og overse alle andre..... :-\ Huff, dette blir ikke lett.

Sanguinea x Lilac nr. 2

Frø fra Alan Ashworth England, sådd i januar 2010. Denne er vesentlig blassere i fargen enn nr. 1. Ellers mye det samme.

Delta Dawn x Dorothea nr. 8

Frø fra J.T.sessions USA, sådd våren 2008. Samme kryssning som de 2 foregående innleggene. Ordinære blekrosa blomster. Antakelig en som får overvintre ute når høsten kommer.

Delta Dawn x Dorothea nr. 2

Frø fra J.T.Sessions, USA, sådd våren 2008. Bra spireprosent på frøene. Enkel vid blomst, med sterkt rosa farge og deilig duft. Blir litt slapp i sterk varme, men retter seg og blir like fin, når det blir svalere. Frisk og fin plante.